Sammenlignet med andre land har Norge en relativt sett stor uavhengig instituttsektor. Mer enn 60 forskjellige forskningsinstitutter i Norge mottar statlig basisfinansiering, og det norske forskningsmiljøet står sterkere enn noen gang før.
Norske forskningsinstitutter er uavhengige institutter som primært driver med forskning, uten å være tilknyttet et universitet eller en høyskole. Disse instituttene er både offentlige og private, og har som formål og samfunnsoppdrag å drive forskning med særlig relevans for næringsliv, samfunn og forvaltning.
Norske forskningsinstitutter
Det er Norsk forskningsråd, som ut fra en lang rekke kriterier, godkjenner forskingsinstitutter i Norge.
Miljøinstitutter
- CICERO Senter for klimaforsking
- Nansen senter for miljø og fjernmåling
- Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
- Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
- Norsk institutt for luftforsking (NILU)
- Norsk institutt for naturforskning (NINA)
- Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
- Transportøkonomisk institutt (TØI)
Primærnæringsinstitutter
- Nofima AS Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
- Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning)
- SINTEF Fiskeri og havbruk AS
- Veterinærinstituttet
Samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter
- Arbeidsforskningsinstituttet AS (AFI)
- Michelsens Institutt (CMI)
- Forskningsstiftelsen FAFO
- Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
- Institutt for fredsforskning (PRIO)
- Institutt for samfunnsforskning (ISF)
- Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
- Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
- Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
- Northern Research Institute (Norut)
- NTNU Samfunnsforskning AS
- Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
- SINTEF Teknologi og samfunn
- Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
- Uni Rokkansenteret
Teknisk-industrielle institutter
- Christian Michelsen Research AS (CMR)
- Institutt for energiteknikk (IFE)
- International Research Institute of Stavanger AS (IRIS)
- Norges Geotekniske Institutt (NGI)
- The Norwegian Seismic Array (NORSAR)
- Norsk Marinteknisk Forskingsinstitutt AS (MARINTEK)
- Norsk Regnesentral
- Northern Research Institute (Norut)
- SINTEF Energi AS
- SINTEF Petroleumsforskning AS
- Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF)
- Telemark teknisk-industrielle utviklingssenter (Tel-Tek)
- Uni Research AS
Andre institutter
- Atferdssenteret – Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS
- Centre for Advanced Study
- Det Norske Nobelinstitutt
- Flymedisinsk institutt
- Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
- GenØk – Senter for biosikkerhet
- Havforskningsinstituttet
- Kreftregisteret – Institutt for populasjonsbasert kreftforskning
- Legeforeningens forskningsinstitutt
- Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
- Norsk Landbruksrådgiving
- Norsk lokalhistorisk institutt
- Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK)
- Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
- Senter for økonomisk forskning AS
- SINTEF Raufoss Manufacturing AS
- SP Fire Research AS
- Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
- Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
- Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
- Stiftelsen Kirkeforskning
- Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA)
- Uni Research Polytec AS
Instituttene skaper framtiden
Forskningsinstitutter i Norge spiller en sentral rolle når det kommer til innovasjon og samfunnsutvikling. Forskningsinstituttene står bak omtrent en fjerdedel av all forskning som produseres i Norge. På hver sin måte er alle disse instituttene med på å forme og utvikle samfunnet gjennom innovasjon og forskning. De løser store og små utfordringer, og sørger for et bedre samfunn.
- Les også: Hva er forskning?
Norge satser på forskning, og hvert eneste år deles det ut om lag 10 milliarder kroner til Forskningsinstitutter i Norge. En liten del av dette er såkalte basisbevilgninger som instituttene kan bruke som de vil. Den største delen av midlene er imidlertid øremerket, og skal brukes på bestillinger og ekstremt spesifikke forskningsprosjekt som kommer hele samfunnet og befolkningen til gode.